Cilla og Nina paa eventyr!

Kvelden har atter en gang senket seg over Noosa. I dag har undertegnede med reisekompanjong tilbrakt sin fridag på stranden sammen med våre to nye tyske venner Gregor og Max. I skrivende stund søker vi ly for regnet som (som alltid) kom som julekvelden på kjerringa, og dessuten i massive mengder. Regntiden, da veit du!
Forøvrig holder vi på å vise våre tyske venner bilder fra vårt liv sammen, også kjent som: Vår tid på Romerike Folkehøgskole. Vår kjære kjære skole =)

Ellers kommer og går dagene her i Noosa uten særlig stor ståhei. Vi jobber nå begge i resepsjonen her på hostelet (se bilde med vår kjernekar av en sjef), og trives stort med det. Vi har for øyeblikket litt vel lite timer, og pengemangelen puster oss i nakken. Men som de fødte opptimistene vi er, tar vi det for god fisk at det ordner seg på et vis...

Når vi snakker hverdag (og fisk), hører en liten matrapport med. I den forbindelse ønsker vi å få rette en stor offentlig takk til våre foreldre som har sørget for en variert middagsmeny i alle år. Grunnet økonomiske aspekter erfarer vi nå nemlig hvordan det er å spise samme rett (minst) fire dager på rad.
Med andre ord: Vi går på Vorta en dag i uka, kjøper inn to typer middagsmat, type: nok til tre-fire dager, og gaffler samme rett i dagevis. Fishfingers er foreløpig den stolte rekordbæreren med sine 7 dager i strekk.
Man! Som vi er lei av disse pinnene.

Vi ønsker også å raportere om vårt møte med diverse nye venner. Kveldene tilbringes ofte over en kortstokk eller bare med en prat, med folk fra diverse nasjoner. Representanter fra alt fra Canada til Chile, Japan og Finland dukker opp.
Vi har dessuten nylig opplevd æren av å bli guidet rundt av en ekte aussie. Vår nye vaskeekte aussie-venn går under navnet Mark og dumpet inn i våre liv en solfylt dag denne uken. Etter en obligatorisk tur på brygga (vi var akkurat ferdig på jobb, heite og svette), tok han oss med på en liten cruise i sin råfete Cabriolet (med taket nede). Han viste oss deler av Noosa vi dittil hadde gått glipp av og fortalte og pekte, til vår store begeistring. Etterpå toppet vi seansen med is og vin.

Så til sist en værrapport:

Hot, hot, hot!!

Smask og dask,

Nineskha og Cilleshka

Her ser dere oss med vår bamsete sjef Tony. Han er god som dagen er lang og ler like mye som oss

Cillen i solen

Ninus på brygga

Vannmelon nytes aller best på gulvet

Vi to!

Her er vi godt i gang med kenguruklapping

Noosa National Park

Denne karen snubla vi over i dyreparken. Hans avslappede ytre staar i stil med resten av Australias fremtoning. Ikke saa vaerst aa klappe paa heller.

Noosa National Park

I motsetnig til forrige innlegg, har vi naa ingen "store" begivenheter aa rapportere om. Det kan kort forklares med at hverdagen har satt inn her i Noosa. Jonas har forlatt oss til fordel for sin bakerjobb i Sydney, og vi er ogsaa omsider begge i gang paa arbeidsmarkedet. Nina sjonglerer fortsatt tallerkener paa Rac, og Cilla har blitt det nyeste tilskuddet i staben her paa Noosa Backpackers Resort.
Her staar jeg dagen lang i resepsjonen med et bredt smil og en smule spraakangst. Ja, som dere har kanskje har tenkt dere frem til, alt foregaar paa engelsk her. Og tross iherdig studering av baade Beverly Hills og Friends, kommer spraakevnene noen ganger til kort. Men jeg gestikulerer og veiver og faar det til paa et vis.
For aa oppsumere er det en kjempeaalreit jobb, hovedsakelig paa grunn av de mange herlige ansatte.
Kan ikke faa sagt det nok, de er saa fantastisk koselige her.

Fritiden innimellom tilbringer vi gjerne nede ved vannet. Der finner du oss enten med nesen i en bok, med mat i hendene eller med blikket festet paa alt det spektakulaere som omgir oss. Varmen slaar stadig rekorder, saa innimellom finner du oss ikke i det hele tatt. Da er vi under vann, nemlig

Er vi ikke paa jobb eller nede ved vannet, er vi som regel aa finne paa Vorta ( "Vorta" er slang for "Woolworth". Australiernes slangnavn paa butikken er "Wollies", men vi vikingavstammere er da ikke snauere enn at vi skaper vaar egen slang). Der handler vi inn alt vi behoever, alt fra solkrem til vannmelon, fishfingers og pantyliners ("truseinnlegg", direkte oversatt, for de som befinner seg paa samme uvitenhetsstadium som vi gjorde da vi kom... Hva pokker heter truseinnlegg paa engelsk??) Vorta er vaar foelgesvenn i tykt og tynt.

Dett var dett for denne gang.
Og skulle dere etter aa ha lest Broedteksten oever her, vaere i tvil:
Vi savner dere noe veldig vi ogsaa!

Og til pusene vaare som desverre er for uinnteligente til aa forstaa ord:

Gi dem en gigantisk suss fra oss.
Pusen og Mira: Dere murrer i vaare hjerter =)

Ninen og Cillen

Ps: Slue som vi er, akter vi herved aa benytte oss av denne kanalen og gjoere litt reklame.
Det dreier seg om en roman, nemlig "Vindens Skygge". Vi fikk rasket med oss pocketversjonen fra hylla paa Gardermoen, paa vei til gaten. Historien leder deg inn i en spiral av spenning og engasjement. Den tok pusten fra meg mer enn en gang. Og Nina er godt i gang med herligheten i skrivende stund.
Kjaere dere, les den!

Psps: En stor GRATULERER MED DAGEN til lillebror Simen, som hadde dagen sin 8 Januar. Hipp Hipp Hurra!

Nabolaget vaart.

Vi har plassert oss nede ved elvebredden. Som selskap har vi en pensjonist som er ute for å prøve fiskelykken. Hver centimeter av kroppene våre er omhyggelig smurt med 30+, da solen som vanlig følger oss. Sistnevnte fungerer som et slags tema for stedet. Foruten at den tilsynelatende alltid skinner der oppe, tilogmed når regnet styrter ned og enhver stakkar blir våt til skinnet, finnes den i alt vi ser. De små husene her langs elveområdet ligger alle badet i lyset, liksom på hellig vis. Barna som løper skrattende forbi, fremviser alle en glød lik den du kun kan få ved å bygge sandslott under solen time etter time. Vannflaskene ved vår side er fylt til randen, delvis med vann og delvis med alt lyset som lekent spiller over vannflaten og strømmer opp, opp mot korken og ut. Selv i den gamle fiskeren har solen tatt bosted. Han smiler varmt til oss, spør om vi er søstre og ber oss holde sammen. Godheten kan ikke være annet enn et barn av alt dette lyset.
Det eneste som skiller oss fra vannet, er morkent tre, formet som en brygge. Under oss slår vannet sakte mot steinene. Bølgene følger en jevn rytme, innimellom avbrutt av et temposkifte da en eller annen båt putrer forbi. Noen barn leker på en brygge lenger bort. De hiver kroppene ut i vannet og hyler henrykt da de igjen når overflaten. Den svært så tette varmen får oss til å lure på om vi ikke snart skal gjøre det samme.
-Se! sier en av oss og peker. Den andre følger retningen og ser horder av fisk svømme i vannet under oss. De er små, flate, runde, dekket av et sebralignende mønster, svart og hvit.

Siden er det kveld. Før mørkets frembrudd har vi passet på å flytte oss de få meterne vi må gjennom, før vi er hjemme. Til tross for klokkens stadige fremtog er varmen ennå svært så nær, så vi lar døren og vinduet stå åpne. Ute på sofaen i stuen sover en mann. Vi kjenner ham ikke, men han smiler alltid til oss. Alle smiler her.
Ved vasken finnes et vindu. Under tannpussen kikker vi ut og opp. Månen lyser mot oss, og minner oss om tiden som går. Det er ikke engang samme måne dere der hjemme ser, slik går tiden. Dere ser heller ikke palmene eller hører suset i vinden.
Godt vi alle kan oppleve ting gjennom hverandre.
Se denne verden gjennom oss. Kjenn sollyset gjennom ordene våre. Føl menneskenes varme av hendelsene vi beskriver.
Vit om vår glede da dere leser dette.