Regn i vårt solskinnsparadis
Ja, da er det bekreftet: Det kan altså regne her også! Pokker..
29.12.2006
Det er kveld i Australia og mørket har senket seg over Noosa. Som nevnt innledningsvis har regnet rammet oss. I to hele dager har paraplyen vært vår beste venn, og plastponchoene vi måtte investere i, henger til tørk her ved vår side.
I skrivende stund pågår noe max spennende. Cilla flyr solo i aften, da Nina..(hold dere fast!)..er ute og flyr med blokk og fat. Jepp, hun gjennomgår i dette øyeblikk den store ildprøven. Hvis hun gjør det bra, kan hun heretter smykke seg med tittelen Servitør. Gjør hun det dårlig....vel, det alternativet velger vi kjapt å ikke fokusere på!
Personlig er jeg spent. Og det var jammen meg Ninen også, før hun tok på smilet og satte kursen for RAC On the river, som den aktuelle restauranten heter.
Forruten regn og ildprøver, har vi opplevd følgende siden sist:
Med julen vel overstått der hjemme, lurer dere kanskje på hvordan vår julefeiring gikk for seg. Vel, her i Noosa kom og gikk juleaften uten særlig glam og glitter. Med unntak av Lifeguardene med nisselue som kastet smågodt-poser til oss da.
Men bortsett fra den manglende julestemningen var det en herlig dag. Vi benyttet oss av hostelets gratise kayakk-tilbud og padlet ivei. Innen vi så oss ferdig med utflukten hadde vi både solt oss, lagd sandslott ( med stor vollgrav) og badet.
Selve juleAFTEN tok vi en tur til en lokal restautant. Vi allierte oss med to Stavanger-jenter + en aussieredneck (som hadde noe på gang med den ene Stavanger-jenta) og satte kursen for maten. Noe spareribbs og en burger senere, så vi oss fornøyd med dagen, kjøpte en is til hjemveien og hoppa på Shuttlebussen til hostelet. Det var vår jul 
Andre juledag gikk turen til Steve Irwins dyrepark. Også kjent som Australian Zoo. Her i Australia er Steve Irwin, eller The Crocodilehunter, en meget kjent mann. Hjemme i Norge, vil jeg tro hans fanskare (les: de som aner hvem han er) er hakket mer selektiv.
Kort fortalt er han er skikkelig jungelmann, som har levd blant dyrene hele sitt liv og fanget masse krokodiller og andre skumlinger. Han overlevde dem alle, inntil han støtte på en spesielt hissig fisk, og døde for bare noen måneder siden.
I The Crocodilehunters park hadde vi en finfin dag. Vi fikk noen kjempefine bilder av diverse dyr. Kjempeskilpadder, kameler (eller var det dromedarer..? Hva var forskjellen der igjen...?), Wombater (ser ut som kjempemarsvin og er meget utbredt her til lands), tigrer, slanger, koalaer, kenguruer og masse fargerike fugler, for å nevne noen.
Tredje juledag var dagen for å oppleve Paradis (Paradis med stor P), nærmere bestemt Frasier Island. Sistnevnte er kjent som verdens største sandøy, og inneholder angivelig mer sand enn Saharaørkenen. På øya finnes 200 innsjøer, hvorav den mest kjente, Lake Mackenzie, er oppført på listen over verdens syv mest atraktive steder å bade. Store deler av øya er dekket av frodig regnskog som inneholder ekte Tarzan-svinge-seg-i-trærne-dingser, og dessuten noen av Australias mest giftige slanger og edderkopper, fete som fy og hårete som Ingar Helge Gimles bryst.
Dessverre ble vår opplevelse av Paradiset noe ulik det vi forventet...
Uflaks nr 1:
Vi staret dagen med et hyl da vi innså at det var fem minutter til bussen gikk. Til tross for to vekkerklokker pluss Ninas trofaste evne til å komme seg opp og igang om morgenen (Cillas ståopp”evner” nevnes med vilje ikke) hadde vi altså klart å forsove oss.
Vi beina avgårde til bussen. Dusjing og lignende luksus kunne vi glemme. Var så vidt vi fikk tømt blæra. Etter pusting og pesing rakk vi faktisk bussen.
Men kun fordi den (også) var forsinket.
Uflaks nr 2:
Hele to ferjer måtte vi benytte oss av for å nå vårt mål. Halveis over vannet på ferje nr 2, fant sjåføren vår ut at bilen ikke ville starte. Dette førte, kort fortalt, til store forsinkelser. Hvilket igjen førte til at da vi endelig fikk fart på motoren og ankom stedet vi skulle spise på, fikk vi satans dårlig tid og fikk såvidt opplevd Paradiset. Eller ”Paradiset”. Se Uflaks nr 3.
Uflaks nr 3:
Det såkalte Paradiset var ikke noe Paradis. Det var iallfall svært vanskelig å få øye på gjennom alt regnet. Vi kunne såvidt skimte noe som lignet en nydelig strand, men regnet var absoutt et hinder, for å si det pent. For å si det stygt: Det pokkers regnet tok faen meg kaka!
Dett var dette for denne gang. Adios og hepp hepp fra Cillnin.
Suss og smask.
ps: En stor GRATULERER MED DAGEN til min pappa Klaus, som har bursdag i dag! Håper du har en kjempefin dag, pappa ! =)
Åååå, jeg storkoser meg med å lese bloggen deres og se bilder av dere jenter eller mor & mor
Krysser fingrene for at Nina klarte bragden og ble servitør.
Morsomt med zoo og har faktisk hørt om Steve Irwin (men det er bare fordi fetteren min nettopp har vært i Australia et halvt år og er gæren etter slanger ++ så han har fortalt).
Ha en fortsatt fin tur og gleder meg til å lese videre om deres eventyr, forhåpentligvis med sol snart
Stor klem Jenny Go Go/ Bestemor
29.12.2006 by jenny go