Cilla og Nina paa eventyr!

Torsdag ettermiddag pakket vi pikkpakket vårt og satte oss på bussen til Byron Bay sammen med vår vaske-kollega Mike (surferen fra Canada). Etter to uker i Coffs Harbour lå savnet over oss. Og savnet kombinert med det faktum at diverse venner satte kursen hit, etterlot oss med et enkelt valg: Det ble hippieheaven for annen gang.

Ja, du leste riktig, vi begynner faktisk å få noen venner her. Backpacker-tilværelsen består mye av meet-and-greet-and-bye-bye-the-next-day, men noen har vi likevel greid å holde kontakten med. Hvilket har ført til noen sabla koselige stunder på dette vakre stedet.
Strendene tar fortsatt pusten fra oss (Cilla er villig til å overse det faktum at hun nesten snublet over en dau måke), stemningen er fortsatt ubetalelig avslappet og favoritthangoutene våre, surfebutikkene, cafeen Whynot, Taco-sjappa på hjørnet, Balcony (en café med de mykeste sofaene i verden) og The Beach Hotel, varmer ennå våre hjerter.
Mike, Amanda, Jörg, Christoph, Chensa og diverse nykommere holder oss med selskap.
Og vi trives!
Til tross for følgende:

I dag hadde vi en festlig gjeng på besøk på rommet vårt (som vi deler med tyske Melanie og australske Natalie). Det var Nina som først så et av de små krypdyrene og slo alarm. Beistene ble nokså raskt identifisert som såkalte ”Bedbugs”. De er små, de er brunsvarte, de er mange, de stikker i kløende tre-rad-mønster og de liker å gjemme seg i sømmene på madrassen. Og da Nina hadde tilkalt forsterkninger i form av den offisielle Bedbugs-dreperen her på hostelet, kunne han, etter en kjapp inspeksjon, informere om at madrassen i Cillas seng var det verste (altså i forhold til antall beist) tilfellet han hadde sett noensinne.
Resten av ettermiddagen ble fylt med festlige aktiviteter som å skifte på alle sengene (etter først å ha lagt ned flunkende nye madrasser), vaske alle klærne våre på høy temperatur og tromle de etterpå, spraye ned alle krypene vi kunne finne langs vegger og golv og lete etter stikk på samtlige kroppsdeler.
Overraskende nok kunne vi imidlertid ikke finne noen stikk. Hostelets offisielle Bedbugs-dreper mente vi måtte ha spesielt godt blod, som klarte å stå imot etterdønningene av en slik krypinvasjon. Hahhaha, sa vi og skrøt av våre vikinggener.
Og da det kom en (smellheit, syns Nina) hollender forbi og viste oss armene sine som var fulle av stikk, bresket vi oss litt til.
Da spetakkelet var over for denne gang, tuslet vi en tur i Byrons gater i het ettermiddagsluft og sprengte budsjettet med å kjøpe en milkshake hver.
Litt skal man jo få trøste seg med når man har blitt invadert.

Trivsel og spetakkel til tross, vi tenker som vanlig fremover. Vi planlegger å forlate Byron om ikke så alt for mange dager og prøver hardt å skaffe oss plass som WWOOFere. En WWOOFer er en som jobber for gratis bosted (og noen ganger også kosthold) i landlige omgivelser. Jörg og Christoph har jobbet som nøtteplukkere på en gård ikke langt fra Byron en ukes tid og har anbefalt det varmt for oss.
Vi venter på telefon om at plassen er vår. Ellers må vi finne på noe annet lurt!

10 interessante fakta relatert til reisen vår

1. Surfing gir oss mer blåmerker enn en overrumpling en sen natt på Karl Johan.
2. Negler og hår (alle steder) vokser tre ganger så fort her nede, som hjemme.
3. Totalt ukjente japanesere syns det er stas å ta bilde av seg selv med oss i midten.
4. Nina smakte på Australias nasjonal-pålegg Vegemite og annonserte at det er det verste hun har smakt.
5. Alle reisende Canadiere går med flagg på sekken, da de er livredde for å bli tatt for å være (det forhatte folkeslag) amerikanere.
6. Når vi tenker på heimen, ser vi alt for oss i sommer-omgivelser.
7. En presentering av Cillas navn uten at Cilla Black blir nevnt har ennå ikke forekommet.
8. Vi er nå så vant til å gå med flippflopps at når vi en sjelden gang tar på vanlige sko, får vi akutt fot-klaustrofobi.
9. De fleste hostelene vi besøker er mer møkkete enn C-internatet på Romerike (hvilket sier sitt..).
10. Australia er større enn Europa i størrelse, og inneholder 20 millioner innbyggere (Tyskland alene har 82 millioner).

Savn, kjærlighet, solskinn og frihet

fra Nina og Cilla

Nina og surferen Mike

Cilla og en av roomiene våre fra Coffs: franskcanadiske Karine

Oss to igjen

ps: Sjekk ut nye bilder paa innlegg "Bilder fra Coffs Harbour"